av Francis Lundh | 31. mai, 2011  

Et uløst problem etter syv år

15.000 skader og 2000 dødsfall årlig i norsk helsevesen skyldes feil. Samtidig står noen av Europas fremste legespesialister og klemmer papirer gjennom en sil av et system. Med faks.

Faktisk behandler de papirer like hyppig som de behandler pasienter, ifølge tall Aftenposten nylig presenterte. Det kommer de til å fortsette med også så lenge departementet ikke kommer opp med et bedre svar enn at papirarbeid også er legearbeid.

For det er en sammenheng her.

Tallene på antall skader og dødsfall er ikke nye – de er fra 2004, og Helse Sør-Øst mener de fremdeles er gjeldende. De mener også at halvparten av feilene kan forebygges. Med andre ord er det rene systemfeil – og det er feil som har vært der i minst syv år.

VGs nye artikkelserie viser at dette i mange tilfeller er banale feil – man har glemt vekk en prøve, man har ikke sjekket en journal, eller rukket å dobbeltsjekke noe man kanskje burde. Det er ikke lett å finne enkeltløsninger på problemene i helsevesenet, men en god start hadde vært å la legene i større grad ta seg av pasientbehandling – det de kan – og heller la helsesekretærene ta en større del av papirarbeidet. Dette bør være enkel samfunnsøkonomi: Hva koster mest for samfunnet å utdanne, en hjernekirurg eller en helsesekretær? Og hvem av dem tror du er flinkest til å gjøre sekretærarbeid?

Så faksen – den gamle traveren man kvier seg for å bli kvitt. Faksmaskin burde i 2011 strengt tatt ikke være et arbeidsverktøy innen norsk helsevesen, det burde knapt vært det i 2004 da Peter Hjort først presenterte sine tall om unødvendige skader og dødsfall. Det er tilsynelatende store utfordringer knyttet til å lage fungerende datasystemer for helsevesenet – nylig prøvde Oslo universitetssykehus å lage et nytt datasystem med den oppgaven at sykehuset etterpå skulle klare å snakke med seg selv. Det kostet til slutt et tresifret antall millioner kroner før det ble lagt vekk.

Det er flere enn undertegnede som er overbevist om at det er enorme gevinster når det gjelder å bedre datasystemer innen helsevesenet – det gjelder både kommunikasjon mellom fastleger, sykehus og andre relevante institusjoner og ikke minst at man har pasientinformasjon tilgjengelig elektronisk på samme sted. Det er et hav av utfordringer her; etiske problemstillinger, IT og lovverk, men det må finnes en måte å løse det på. Hovedproblemet synes å være manglende politisk vilje til å ta et skikkelig krafttak. Norsk helsevesen bruker godt over hundre milliarder årlig. Sett av en eller to av dem til å lage systemer som faktisk virker, IT-dugnaden har blitt skjøvet foran helsevesenet alt for lenge.

Et siste element: Det finnes rundt 50.000 forskjellige fagprosedyrer på norske sykehus. Det er et stort tall som gjør at man kan forstå at det oppstår feil, og fører til at forskjellige deler av helsevesenet håndterer den samme oppgaven forskjellig. Det høres ut som en suksessoppskrift for feilbehandling. Det er unødvendig å si at det bør ryddes opp. Flinke helsearbeidere fortjener å jobbe i et bedre system – selv om det er verd å minne på at i de aller fleste tilfellene så behandler helsevesenet oss meget godt.

Det er ikke viktig hvordan opprydningen skjer, det viktigste er at det skjer – og grepet burde blitt tatt fra øverste politiske hold – fra helseministeren – allerede i 2004. Jeg bet meg merke i at departementet allerede før første sak i vår artikkelserie var på nett mandag, lanserte en liste over alt de har gjort for å forebygge feilbehandling. Jeg er redd det er «too little, too late», og det er ikke bare den sittende helseministeren sin skyld. Helsevesenet er enormt – kanskje det har blitt for enormt til å kunne håndteres av bare ett departement.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hvordan er det mulig å ha et samfunn hvor det er en visjon om ingen drepte eller alvorlig skadde i biltrafikken.. Samtidig er det “helt greit” med drepte og alvorlig skadde etter slurv og innkompetanse innen helsevesenet? Hvilke visjoner finnes innen helsevesnet og hvorfor er ikke det mer fokus på ingen drepte eller alvorlig skadde som følge av sykehustabber??

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Flott innlegg, og ikke minst viktig å fokusere på feilbehandlingene i helsevesenet. Som lege på sykehus i Norge ser jeg stadig vekk problemene med at vi bare fokuserer på penger, mens fokuset på kvalitet blir borte. Det eneste som sies å ha med kvalitet å gjøre er hvor fort vi får ut epikriser til fastlegene. Vel, det sier ingenting om kvaliteten, faktum er at de enkleste epikrisene er når pasienten har dødd… da slipper vi å skrive så mye, og må ikke planlegge hva som skal gjøres framover.

Det som er litt synd er at når media tar med disse sakene til statsråder og andre i styre og stell, ender det bare opp med masse nye føringer om rapporteringer og tilbakemeldinger, papirarbeider og kontrollrutiner. Dette betyr bare at vi får mer å gjøre som ikke har noe med pasientene å gjøre, det blir mer fokus på å vise at vi ikke gjør feil, enn det blir på å gjøre noe riktig.

Til slutt en kommentar om faksen, som selvfølgelig er flittig i bruk. Hindringen er såkalt datasikkerhet. Det er i dag ingenting som hindrer fakser å komme på avveie, og dersom man vil ha opplysninger om en pasient så er det stort sett bare å ringe sykehuset og utgi seg for å være lege… overraskende hvor mye informasjon man kan få om pasienter, selv uten å ha verken navn eller fødselsnummer tilgjengelig… Det eneste fornuftige her vil være et felles datanettverk over alle pasienter i Norge!

Hilsen en som drømmer om at kvalitet skal bli viktigere enn økonomi i norsk helsevesen!!!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00