av Francis Lundh | 23. desember, 2010  

Sykehus-striden: Fornuftens kamp mot følelsene

Debatten rundt lokalsykehus og sentralisering av helsetilbud vil alltid være fornuftens kamp mot følelsene. Det er lett å skjønne at lokalbefolkning på mindre steder føler trygghet ved å ha et sykehus i nærheten, men spørsmålet er bare hvorvidt det egentlig er en falsk trygghet. Tidligere SV -topp Olav Gunnar Ballo skrev i tirsdagens VG en kronikk der han mente at fakkeltogene ikke kan bestemme helsepolitikken og prioriteringene av hvor man skal samle kompetanse. Han er i dag fastlege i Alta, og bør vite hva han snakker om.

Argumentene for sentralisering av helsetilbud er mange: Man samler fagmiljøene og kompetanse,  klarer å lage gode, spesialiserte behandlingstilbud og kan behandle flere pasienter bedre. På andre siden er argumentene for nedbygging av lokalsykehus likeså gode. Spør deg selv: Vil du opereres av en kirurg som gjør operasjonen din 30 ganger i året, eller 500 ganger i året? Små sykehus har begrenset kapasitet, og på grunn av at det rett og slett ikke er mange nok pasienter på små steder vil spesialistene på sykehuset for sjeldent operere.

De aller fleste operasjoner og inngrep er heller ikke akutte og planlegges lenge på forhånd. Da er det langt bedre at man heller reiser et stykke og får en bedre behandling, når man først trenger hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Så kan det selvsagt oppstå akutte situasjoner og ulykker. Men er du utsatt for eksempelvis en alvorlig bilulykke og får sammensatte skader er sjansene uansett relativt liten for at dette er noe et lokalsykehus vil kunne håndtere. Du vil måtte flys med luftambulanse til et av de store sykehusene som har kompetanse til å hjelpe.

Jeg registrerer også at det har vært mye debatt og følelser rundt akkurat fødselstilbud, og de små fødeavdelingene på lokalsykehus. Dagens VG viser at det samme problemet med små avdelinger på små sykehus også gjelder fødsler – kompetansen blir ikke god nok, mens de små fødestuene fungerer. De sender alle risikopasienter rett videre for å føde andre steder og tar seg ikke vann over hodet ved å forsøke vanskelige inngrep.

Hovedpoenget her er at politikerne må lytte til ekspertene, og ikke til fakkeltogene. De første er styrt av fakta, det siste fremstår som følelsesstyrt. Nå er det prisverdig at så mange engasjerer seg i sitt lokale helsetilbud, men det kan være verd å lytte til dem som har som jobb å se på det store bildet i Norge.

En av dem er assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog som i går sa til P4 at sentralisering kan redde liv, og det er ingen grunn til å tvile på at det han sier er sant. Det er ikke noe poeng at man opprettholder kunstige funksjoner ved lokalsykehus, når man ikke kan garantere at de er av tilstrekkelig kvalitet.

Jeg vil gjerne etterlyse modige helsepolitikere i disse debattene. Det er generelt sett en mangelvare, fordi helse er noe som angår oss alle og det er lett å havne i en situasjon der det fremstår som om man nekter en pasientgruppe eller et lokalsamfunn behandling. Likevel må man tørre å stå frem, gjerne mot lokale partifeller som aldri har som oppgave å se på det store bildet, å gi lokalsamfunn klare beskjeder og ikke komme med falske løfter, som man vet aldri vil innfris.  Da er det veldig forståelig at alle som engasjerer seg reagerer.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Alt dette er jo helt riktig, men det er ikke det denne striden egentlig handler om, dette er kamp om arbeidsplasser i distriktene. Lokalsykehus er viktige arbeidplasser, ikke minst for kvinner. I HonningNorge vil folk ha både og ikke enten eller.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

En må jo heller sørge for at fødetilbudet er bra der det først finnes, enn å argumentere med at tilbudet er for dårlig.

De siste årene har det vært et hardkjør uten like i forhold til bemanning på landets fødeavdelinger. Når avdelingene skal bli mer “lønnsomme” resulterer det i at de ansatte får mye mer å gjøre, og dermed dårligere tid til å følge opp pasientene og de nyfødte.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Ved mange lokalsykehus på vestlandet er været VELDIG OFTE såpass dårlig at luftambulanse hverken kan lette eller lande. En multitraume-pasient med miltruptur vil da ikke ha en fordel av et traumeteam på Haukeland når vedkommende uansett er stuck i Odda. Da ville jeg foretrukket kirurgen med 30 operasjoner på baken. Dette er en sjelden problemstilling, javel. Men for den ene personen betyr det liv eller død.

Videre er problemet at man tror man kan opprettholde elektiv virksomhet når akuttfunksjon legges ned. Det er ikke tilfellet. Legges akuttfunksjonen ned forsvinner også turnuslegene, og det er turnuslegene som står for det meste av drift av sengeposter på små sykehus.

Helt enig i at fakta skal frem. Men du og Guldvog synser nå like mye som fakkeltogene.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg kunne ikke være mer enig. Og at lokale arbeidsplasser skal styre kvaliteten på helsetilbudet er jo helt fantastisk.

Jeg så en befriende balansert reportasje på Østnytt for en stund siden fri for plakater og protester, men med et godt intervju med blant andre pasienter som må dra i skytteltrafikk mellom flere sykehus med distribuert spesialisering – i stedet for å samle alle funksjoner i et felles sykehus sentralt mellom alle de 4 stedene som har sykehus i dag (Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Elverum). Et fellessykehus vil være maks 40 km fra det som er lengst unna. Ikke urimelig reisevei for noen – og redder liv!

Det er faktisk ikke mulig å si at “sørg for at fødetilbudet er bra der det finnes”. Dette har ikke bare med bemanning og penger å gjøre. Når noe skjer ønsker du at de som har med deg å gjøre har sett problemet mange ganger før – og vet hva de skal gjøre – og at alle funksjoner er i nærheten. Det er ikke mulig å få til alle steder lokalt – uansett hvordan mange penger man pøser inn eller hvor mange folk som er på jobb. Spesialister blir fort “ikke-spesialister” når de ikke jobber daglig med spesialiseringen sin.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Enig Francis! Det er vel slik at man ønsker lokalsykehus når man er frisk – men et godt sykehus når man blir sjuk?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Francis Lundh peker på viktige og riktige fakta i sin artikkel. Ingen kan motstride at kompetansen innenfor akuttkirurgi/akuttmedisin er ulik fra sykehus til sykehus, basert på pasientgrunnlaget og antall pasientbehandlinger per år. Dog finnes visse unntak blandt små sykehus som har greid å bygge opp en god kompetanse rundt visse akutte medisinske tilstander.
For å svare på spørsmålet Francis Lundh stiller:
Ja, jeg velger en kirurg som har mer erfaring!
MEN, fra Ytyre Kvalheim i Vågsøy vil det ta en akuttpasient mer enn 3 timer å nå Førde Sykehus, dersom akuttfunksjonen ved Sykehuset på Nordfjordeid legges ned. Dette såfremt vær og føre tillater det. Reisetiden til Nordfjordeid vil være på under 1 time.
Da er mitt spørsmål til Francis Lundh: Vil du akseptere å bli sendt i ambulanse til Arendal dersom du fikk et akutt hjerteinfarkt? Før du svarer bør du sjekke forskningen innenfor akuttmedisin som viser hvor kritisk tid til behandling er.
Når jeg tenker meg om, så tror jeg jeg velger kirurgen med 30 inngrep alikevel, jeg tar ikke sjansen på å dø i ambulansen!

Torkjel Solheim, Larvik

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

For ordens skyld: Det skapes et inntrykk av det, men det er ingen som kjemper for at lokalsykehusene skal ta hånd om all slags kompliserte og avanserte operasjoner.

Flere av lokalsykehusene i Norge har imidlertid utviklet nisjer, f.eks. spesielle ortopediske operasjoner, der kvaliteten er på topp. Ved å ha denne planlagte virksomheten, er det også tilstrekkelig jobb til anestesipersonale, lab og røntgen ved sykehuset. De tre gruppene er nødvendig for å holde en forsvarlig akuttberedskap ved sykehuset 24/7 så lokalbefolkningen kan få hjelp ved akutt sykdom eller skade.

Dersom en legger ned de små fødeenhetene, slik at mange kvinner får f.eks. 3 timers reisevei til fødeavdeling, da vil antall transportfødsler øke. Og i ambulanse er det begrenset hva slags fødselshjelp man kan gi. Hvordan vil det være for fødekvinner og kommunehelsetjenesten å leve med den risikoen? Hvem har ansvaret for når det går galt fordi veien til fødeavdeling er for lang?

Det skjer ikke fra tid til annen at kvinner med komplikasjonsrisiko som skulle til et større sykehus likevel måtte føde ved et lite sykehus (også ved fødestuer), fordi det ikke var tid/vær/mulighet for transport. (Det er ikke sant at fødestuer alltid kan sende videre!) Dersom en legger ned fødetilbudet ved de små sykehusene, vil også disse kvinnene med forventet komplikasjonsrisiko altså være prisgitt en kommunelege på vakt. Ingen kan mene at det er tryggere for mor og barn enn en liten fødeavdeling?

Løsningen for de små fødestedene som eventuelt har kvalitetsproblemer er ikke nedlegging, men kvalitetsforbedring!

Legeforeningen skriver: “Legeforeningen mener at meldeordningen for uhell og nesten-uhell bør endres og ikke ivaretas av et system som utløser sanksjoner, men som fokuserer på læring og systematisert tilbakemelding. Legeforeningen støtter ikke omlegging av små fødeavdelinger til fødestuer og mener det er en logisk brist i vurderingen av hvor ufarlig en fødsel er på en fødestue i forhold til på en liten fødeavdeling.

Fødestuer kan være aktuelt i befolkningstette strøk med kort vei til nærmeste fødeavdeling. Å tilkalle legevaktlege til fødestue ved en akutt situasjon er å pålegge leger oppgaver som faller utenfor deres kompetanse og ansees ikke forsvarlig.”

Det hjelper ikke å samle kompetanse på store steder, hvis mange ender opp med å føde på veien dit. Og i distrikts-Norge, med lange avstander hvor kommunelegene ofte er vikarer som kanskje knapt har vært med på en fødsel før (og ambulansepersonalet også mangler trening), er det ingen forbedring å legge ned det lokale tilbudet!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Helsedirektør Lars E. Hansen kaster seg i dagens VG inn i sykehusstriden og påstår at små fødeavdelinger øker risikoen for fødselsskader. Det er i beste fall en halv sannhet.

Hansen viser til statistikk for fødselsskader som viser at 58 norske barn døde under eller rett etter fødselen fra 2006-2008. Det er selvsagt 58 barn for mye. Men skyldes det først og fremst at fødeavdelingene de kom til verden på var for små? Neppe.

De av oss som har fulgt utviklingen i norsk helsevesen de siste årene, vet hvilket råkjør de regionale helseforetakene har blitt utsatt for når det gjelder å komme i økonomisk balanse. Når det nå meldes at alle de regionale helseforetakene i år vil gå med overskudd, så har det en meget høy pris.

Alle norske sykehus har måttet snu hver eneste krone og har blitt utsatt for knallhardt økonomisk press fra helseforetakene. Landets fødeavdelinger er blant dem som virkelig har fått merke dette presset. Disse avdelingene har et enormt faglig ansvar. Fødselen er sannsynligvis det mest kritiske vi mennesker utsettes for her i livet. Likevel har landets fødeavdelinger i stor grad måttet effektivisere sin allerede sårbare drift de siste årene, blant annet med nedbemanning som konsekvens.

Vi har blant annet i Møre og Romsdal fulgt fødeavdelingenes desperate kamp for å få forståelse for det enkle faktum at smertegrensen deres er nådd med tanke på bemanning og ressursfordeling. Jeg har selv flere bekjente som er jordmødre, og de kan fortelle om en hverdag på jobb som jeg bare må riste på hodet av. De er hverdagshelter i det norske samfunnet.

Grunnemanningen er så lav at de får ansvar for flere og flere fødende samtidig. Dette går på et vis så lenge ingen kritisk situasjon oppstår. Men i det øyeblikket barn eller mor får problemer under eller rett etter fødsel, så har avdelingen et kjempeproblem å hanskes med.

Nå blir altså fødeavdelingene skjøvet foran politikerne og byråkratene i kampen for sentralisering av landets sykehus. Dette er både utidig og uverdig. En må jo først sørge for et skikkelig fødetilbud der det finnes, før en argumenterer med at landets fødeavdelinger leverer for dårlig fordi de er små. Hva er alternativet? Å sende de fødende mange mil av sted fra stedet der de bor til en ”større enhet”? Vil det føre til større medisinsk sikkerhet for barn og mor? Neppe.

Hovedtrusselen mot den medisinske sikkerheten i Norge er ikke først og fremst at enhetene er for små. Problemet er at politikernes fokus i alt for stor grad har vært rettet mot penger, organisering, budsjetter og økonomiske resultater framfor kvalitet og faglige resultater ved landet sykehus.

Da jeg for noen år siden satte opp konferansen ”Bedre kvalitet og effektivitet i sykehus” som prosjektleder i konferansekonsernet Confex Norge, gjorde jeg en bred research inn mot både regionale helseforetak og ulike lokalsykehus. Svarene jeg fikk viste klart at det finnes en stor utfordring i norsk helsetjeneste: At staten sitter på begge sider av bordet som både bestiller og utfører av helsetjenester.

I det øyeblikket staten bestiller tjenestene, og utførerne må prestere med tanke på kvalitet og faglige resultater for å få oppdrag og penger – så vil landets sykehus legge seg i selen for å bli enda bedre. Dette har med fokus og innstilling å gjøre. Nå er fokuset i all hovedsak på pengene. Det er både farlig og uklokt.

Norske sykehus kan ikke gå konkurs. De må ikke levere kvalitet og brukertilfredshet for å få kunder, slik andre virksomheter må. De har heller ingen skikkelig gulrot for å levere gode resultater. Det er dette som er livsfarlig for kvaliteten i norsk helsetjeneste.

Så lenge det er pengene som styrer – og ikke hva sykehusene faktisk presterer når det gjelder kvalitet og innhold i tjenestene – ja, så vil vi for alltid ha utfordringer som de helsedirektøren peker på i dagens VG. Rett nok finnes det også andre utfordringer som må løses – økt levealder gir et endret sykdomsbilde og økte utgifter. Den teknologiske utviklingen gjør også at helseutgiftene i Norge øker dramatisk. Både utstyr og behandling blir dyrere på en rekke områder.

Når vi ikke en gang har klart å få til et skikkelig kvalitetsregister for helsetjenester i dette landet, så viser det jo klart at fokuset vårt er helt feil. Nå må det settes mye mer fokus på innholdet i tjenestene og på kvalitet. Norsk helsetjeneste må levere kontinuerlig forbedring – og de bør få gulrot i stedet for pisk med tanke på å levere kvalitet.

Hansen: Du skulle få se at det er utrolig hva selv den minste fødeavdeling får til med tanke på kvalitet dersom den belønnes for resultatene den faktisk presterer og får nok ressurser når det gjelder grunnbemanning. Det vil gi bedre arbeidsmiljø, trivsel, lavere sykefravær og bedre kvalitet. Til syvende og sist gir dette også positive resultater på bunnlinjen i virksomheten. I form av lojale medarbeidere som er stolte av arbeidsplassen sin, legger seg i selen og strekker seg for å få til løsninger.

I Molde og Kristiansund tror jeg ikke staten oppnår slike effekter slik situasjonen står og råkjøret fra politikere og forvaltning har vært det siste året. Som man reder ligger man.

La staten være bestiller også i fortsettelsen – og la sykehusene få belønning og ha livets rett når de leverer kvalitet, brukertilfredshet og gode faglige resultater. Så skal dere få se at økonomien kommer på plass også. Ordingen med fritt sykehusvalg bør derfor utvides og forsterkes, slik at pasientene kan velge det sykehuset som leverer best. Dette vil føre til at de ansatte ved ulike sykehus jobber målrettet med å bli bedre. Nå føler mange av dem at pengene tas ut av kontoen før de settes inn. Det genererer frustrasjon, sinne, stress og dårlige faglige resultater.

Når ting gjøres riktig fra bunn, kommer også de gode resultatene.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Takk for gode kommentarer!

For å svare Torkjel Solheim og Turnuslege så legger dere kanskje merke til at jeg bevisst ikke går inn på enkeltsaker eller enkeltsykehus. Det er ikke slik at jeg mener man bør legge ned alle lokalsykehusene, men at jeg maner til at det bør være en bred enighet i bunn om at det er store fordeler ved å samle en del av tilbudene i spesialisthelsetjenesten på samme sted, og slik jeg tolker det er dere også enige i det.

Så får man heller se på hva som virkelig behøves av akuttilbud lokalt hvert enkelt sted, og hva som er realistisk å få til. Det er jo dette som er så fascinerende med helsedebatter, det er en vurderinger mellom liv, død og penger, og at man må hjelpe flest mulig med de midlene man har til rådighet. Det kan godt tenkes at lokaltilbudet ved Arendal eller Odda eller andre steder bør bevares eller til og med styrkes, det vet jeg ikke noe om. Poenget er det overordnede, at det er viktig at også lokalbefolkning på mindre steder ser at sentralisering av visse helsetjenester vil gagne dem, og at politikerne er tydeligere på å formidle dette og tør å ta avgjørelser basert på kunnskap og ikke bare utsetter konfliktene ved å skyve dem foran seg med vage løfter.

Godt også å se at Bente Øien Hauge fra Folkebevegelsen for lokalsykehusene også engasjerer seg også her. Engasjementet er viktig.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Bra Francis, du har forstått det!
Mitt poeng er at gode argumenter for å sentralisere ikke må overskygge det faktum at, for akuttpasienter er det tid til behandling som er svært viktig for utfallet. Da hjelper det lite at du sogner til et sykehus med landets beste akuttfunksjon dersom du har 3-4 timer i reisevei.
Derfor er det viktig og riktig med en totalvurdering fra helsemyndighetenes side på hvert enkelt lokalsykehus før beslutninger om nedleggelse/opprettholdelse av akuttilbud tas.
Det er da svært urovekkende at i eksempelet som jeg nevner, Sykehuset på Nordfjordeid, har ledelsen(styret) i Helse Førde tatt en avgjørelse om nedlegging av akutt/fødetilbud ved Nordfjordeid, uten å kjenne til reisetider fra Nordjord til Førde!
http://www.fjordabladet.no/?event=DoLink&FamID=143560

Torkjel Solheim

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Helsetilsynets statistikker sier det er 5 ganger så stor sjanse for å føde under transport i Møre og Romsdal som i Oslo. Dette på tross av all planlegging og helikopter transport. Nordland og Troms har 7 ganger sjansen. Hvis våre lokalsykehus nedlegges så vil sjansen øke ytterligere. Ser ingen grunn til å tro at dette ikke gjelder for transport ved andre sykdommer.

Fakkeltogene befolkes av velgere. Hvis politikerne ikke tar hensyn til velgerne så blir de ikke gjenvalgt. Uroen rundt nedleggelse av lokalsykehus kan man nå se klart i AP’s resultat på meningsmålingene.

Foretaksstrukturen i helse-norge åpner for manipulering og udemokratiske implementeringsmetoder. AP og helseministeren tør ikke kjøre en samlet liste over hvilke sykehus som skal nedlegges åpent gjennom stortinget. Hun velger i stede å ta det administrativt i det stille. Beslutningen tas administrativt i helseforetakene og styrene har ingen makt utover å utsette vedtak og å strø sand på vedtak besluttet i administrasjonen. Styrene håndplukkes ut ifra sine standpunkter for/imot det administrasjonen ønsker å gjennomføre.

Demokratiske prosesser gjennom stortinget vil bli akseptert. Snusk og fanteri resulterer i fakkeltog og trussel om nedleggelse av lokale AP-lag.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00